State of Grace (Håkon Müller)
Hjem Enneagrammet Myers Briggs Om meg Add Kontakt

0

State of Grace

Livet er herlig. For første gang på en lang stund har jeg nå endelig muligheten til å føle på ekte lykke. Når jeg endelig bestemte meg på å gi slipp på fortiden og lengselen på fremtiden, har det nå gitt meg muligheten til å sette pris på øyeblikket. Tomrommet inni meg har blitt fylt opp med takknemlighet, og jeg har funnet tilbake til meg selv. Jeg kjenner solen varme på huden min, vinden blåse gjennom håret mitt, den unike lukten av sommer og den blå himmelen med små dyner av skyer som svever sakte forbi. Det er som alle sansene mine er forsterket, nå som jeg er i synkronisering med øyeblikket. Det er utrolig synd at jeg ikke har innsett det før nå at det kun var så enkelt å føle seg bra. Men kanskje jeg på andre siden opplever kontrasten til det å ikke føle seg bra, at jeg måtte gjennom det jeg var gjennom for å komme til det jeg er nå? Jeg tror at det er viktig med motsetninger her i livet, slik at vi får muligheten til å kunne differiensiere hva vi liker og hva vi ikke liker. Det er vanskelig å verdsette blant annet penger hvis man alltid er vandt med å ha penger i banken, akkurat som det er vanskelig å vite hvem man egentlig ønsker å ha i livet sitt hvis man ikke har opplevd å bli behandlet dårlig av noen.

Det er så mye man kan verdsette her i livet, så mye positivt. Viktigheten av å skaffe er balansert perspektiv på virkeligheten, å kunne være takknemlig for det man har i tillegg til det man mangler. Livet er på mange måter egentlig ganske enkelt, men vi har en tendens til å komplisere det med våre egne bekymringer, lengsler og vaner. Hvis vi ser oss godt rundt oss, vil man se at vi lenge har vært blind for de mange gledene livet har å by på. Det er kanskje en vanskelig omvendig, mye på grunn av at hjernen vår over tid har formet neurologiske baner etter langvarige negative tanker har vært dominerende i psyken. Men over tid, hvis man sakte, men sikkert klarer å ta mer og mer lys inn, vil til slutt hjernen omprogrammere seg til det nye perspektivet, og man vil til slutt bli en mer positiv person som resultat. Man har ofte den tendensen til å tenke at det er vanskelig å gjøre store endringer med seg selv. Dette er fordi de vanene vi har, holder oss innenfor komfortsonen. Som et eksempel brukte jeg i en lang periode nikotin i form av snus for å dempe stressnivået mitt, noe som medførte nikotinavhengighet. Mange sier at de ikke klarer å slutte å snuse, eller at de ikke gidder, men jeg bestemte meg bare en dag for at jeg skulle slutte, og nå er det snart 3 uker siden jeg snuste sist. Det var en uvane jeg hadde som jeg visste ikke ville gjøre meg godt i lengden, derfor valgte jeg å slutte.

Nå ser jeg hvordan jeg lenge har forvillet meg inn i en mørk skog hvor fuglene sang meg dystre melodier med hensikt av å lede meg til den riktige stien ut til åpent landskap. Jeg innså at jeg selv hadde over lang tid har søkt etter trøst i skyggesidene av livet hvor jeg har oversett de mange mulighetene jeg hadde for å igjen finne tilbake til lyset. For meg krevde det monstre for å gi liv til et ønske om å komme meg vekk. Jeg måtte være helt nede i den dypeste dalen av emosjonell smerte for å innse at det kun var en vei å gå - oppover. Nå som jeg endelig har kommet meg på riktig vei, ser jeg hvordan jeg aldri kunne funnet lyset uten mørke. Livet er som et kaleidioskop av hendelser som er med på å forme deg som et individ. Alt man opplever er med på å danne nye perspektiver inni din egen psyke og for å katalysere den veksten du trenger for å komme et steg nærmere den du var sendt her på jorden for å bli. Du er så mye mer enn det du tror om deg selv, du kan oppnå så mye mer. Det er noe annet å erkjenne at man faktisk har så mye mer potensiale enn det man tror man har, kanskje fordi man sliter med en identifikasjon av å være en person som ikke får til så mye. Men ditt sanne selv venter på å bli sluppet frem til overflaten for å kunne få muligheten til å realisere seg i virkeligheten, slik at du kan får muligheten til selv-aktualisere deg selv og nå topper du aldri har nådd. Det er lett å gå seg vill, men av og til må man gå seg vill for å bli funnet igjen. Med andre ord: av og til trenger man å miste seg selv for å finne seg selv igjen.






  • Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta
    Håkon Müller

    Mellom de syv fjell ligger byen som heter Bergen, der er jeg født og oppvokst. Jeg er en 19 år gammel gutt født 4. januar 1997. Mine største interesser er fotografering, redigering og skriving. Kom gjerne med tips og tilbakemeldinger hvis dere har noe på hjertet.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde
    hits