Min brennende sjel (Håkon Müller)
Hjem Enneagrammet Myers Briggs Om meg Add Kontakt

0

Min brennende sjel

Opp gjennom livet har jeg vekslet mellom to ekstremer. Det har vært en variasjon mellom enten apati eller lidenskap, hvor jeg i periodevis er ekstremt utadvendt til å vende tilbake til ekstrem innadvendthet. Jeg har vanskeligheter for å huske de gangene i livet mitt jeg faktisk har hatt en nøytral sinnsstemning - det er enten eller. Enten er jeg involvert med verden  eller så er jeg distansert. Helt fra jeg var liten har jeg vekslet mellom et ønske om å være rundt andre, eller så vil jeg kun være for meg selv. Det har vært som en bryter har skrudd seg inni meg, helt uten videre, og folk rundt meg har også reagert på denne kraftige variasjonen.

På mange måter har det virket som at jeg har to personligheter inni meg selv, at jeg har en som er oppmerksomhetssyk og i en ekstrem søken etter å være sosial, eller så ønsker jeg å trekke meg vekk fra alle og unngå all sosial kontakt. Men med en dypere selvrefleksjon har jeg innsett at det handler mer om min personlighetsstruktur. Min personlighet har uttrykt seg gjennom motsetninger. På den ene siden er jeg produktiv, på den andre siden er jeg lat, har mye selvtillit/hater meg selv, utadvendt/innadvendt etc. Denne skiftningen av væremåte kan variere kraftig fra dag til dag, uke til uke og måned til måned. Av og til føler jeg får for mye inntrykk utenifra, og må trekke meg tilbake for å analysere situasjonen samt. finne meg selv igjen i kaoset av sanseinntrykk og sinnsstemninger. I motsetning til innadvendte personer som trenger å være alene for å få energi, måtte jeg være alene for å reflektere, for å opprettholde min egen identitet helt til jeg får motivasjon til å igjen med ny optimisme, energi og lidenskap på nytt være med i den sosiale dansen.

Det her vært veldig vanskelig i perioder, hvor jeg flere ganger har trukket meg unna over lengre tid og folk rundt meg har tatt det personlig ved at de tenker at jeg ikke ønsker å være med dem. Sannheten har bare vært at når jeg først trekker meg tilbake, er bare det å komme meg ut av døren et must. Da er det eneste jeg har lyst til å gjøre å lese litteratur, sove, trene og analysere mine egne tanker og følelser. I denne perioden faller jeg ofte inn i et rutinemessig mønster hvor jeg kun ønsker å gjøre ting på min egen måte. Fra jeg var ung har jeg vært i dette mønsteret, hvor jeg ikke alltid ønsket å være med venner i lengre perioder fordi jeg ikke følte meg emosjonelt i stand til å være sosial. Andre ganger kunne jeg ha kjempelyst til å ta del i det som skjedde rundt meg, hvor energinivået mitt var høyt oppe og jeg er veldig tilstede i det som skjer rundt meg. Da ønsker jeg kanskje å være omringet av folk så mye som overhode mulig, ha lange dype samtaler med gode venner eller en  av romantisk interesse.

Det er som å hele tiden svinge mellom to poler, at jeg styres av et indre kaos som kaster meg frem og tilbake, uten at får muligheten til å kjenne på indre ro. Mye av dette ble forsterket av at jeg også i visse perioder forsømmer mine egne fysiologiske behov som søvn, sult, hvile osv. for å få mest mulig gjort. Igjen slår dette tilbake igjen på meg i form av at det fysiologiske påvirker det psykologiske, hvor jeg til slutt ender opp i en ond sirkel. I retrospekt ser jeg hvordan min konstante svingning mellom å være aktiv til å være inaktiv har med å gjøre at jeg pusher meg selv så hardt at jeg ender opp både fysiologisk og psykologisk utslitt hvor jeg trenger lang tid for å få energi nok igjen til å ta del i livet rundt meg. Jeg har lenge følt meg som en brennende flamme som til slutt slukker og trenger noe/noen for å tenne meg igjen. Nå i senere tid har jeg lært meg viktigheten av å slappe av og skape balanse i livet mitt, og jeg er mer bevisst på mine egne behov og viktigheten av å dekke dem. Samtidig har jeg også lært å fokusere energien min, noe som gjør at jeg nå bruker mer tid på ting som gir meg noe, i stedet for å kaste bort masse energi på uvesentligheter.






  • Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta
    Håkon Müller

    Mellom de syv fjell ligger byen som heter Bergen, der er jeg født og oppvokst. Jeg er en 19 år gammel gutt født 4. januar 1997. Mine største interesser er fotografering, redigering og skriving. Kom gjerne med tips og tilbakemeldinger hvis dere har noe på hjertet.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde
    hits