Happy (Håkon Müller)
Hjem Enneagrammet Myers Briggs Om meg Add Kontakt

3

Happy

Young woman having fun and blowing bubbles outdoors
 

Det er utrolig rart. Sjeldent opplever en slik indre ro som jeg nå opplever. På mange måter er det utrolig greit, på den andre siden er det veldig merkelig. Jeg er ikke vandt til å ha et så objektivt syn på virkeligheten. For første gang på lang tid er jeg tilstede med omgivelsene, jeg er ikke inni min egen fantasi hvor jeg prøver å forsterke følelsene mine. Når jeg nå ser tilbake igjen på mitt tidligere selv, ser jeg en person fanget i sine egne reaksjoner, som store bølger oppå havet. Det er som at jeg nå er under bølgene på havet, i dypet av mitt eget sinn og opplever den harmonien av stillhet som befinner seg der. Mine lengsler, melankolske humør og intense følelser har blitt nøytralisert - jeg er fri. I den tilstanden jeg befinner meg i nå, er det eneste jeg er fylt med indre fred og selvkjærlighet. Før så jeg på andre med skepsis og lurte på hvordan i alle dager de kunne være så glade og optimistiske, men nå ser jeg det. Jeg var identifisert med mine egen lidelser, jeg nektet å la meg selv oppleve de enkle gledene som livet byr på - jeg lengtet etter noe jeg aldri kunne nå oppnå. Nå ser jeg på virkeligheten som en helhet, i stedet for å fokusere på enten de positive eller negative aspektene med omgivelsene basert på hvilken emosjonell tilstand jeg befant meg i.

Lenge satt jeg i dag og prøvde å finne ut hva jeg kunne skrive om, men til slutt . Vanligvis pleier jeg å få flere "hits" av inspirasjon daglig, men nå som livet mitt er så balansert og jeg ikke lenger føler et behov for å kun bringe frem det negative, var det rett og slett tomt. Når jeg reflekterte litt over dette, innså jeg til min store overraskelse at jeg ikke lenger er fanget av stormen av mine egne følelser, at jeg nå har fått et overblikk, en kontroll over mine egne reaksjoner. Så da var spørsmålet mitt: hvis det ikke er noe negativt i livet mitt for øyeblikket, hva kan jeg da skrive om? For meg har det aldri vært naturlig å kun skrive om positive hendelser på grunn av at jeg alltid har sett glasset halvtomt. Men nå så glasset mitt er fylt opp av positivitet, blir det å skrive om de negative aspektene med livet mitt unaturlig og falskt. Og hvorfor skal jeg ønske å fokusere på det negative når jeg har det så bra uansett? Det er nesten som det på mange måter er uvandt for meg å være "tilfreds" og "glad" fordi jeg alltid er vandt til å se livet gjennom et pessimistisk perspektiv. Derfor skal jeg nå utfordre meg selv, til å bruke den objektiviteten og dybden jeg nå har fått ved å ha svømt i dypet av min egen psyke til å bringe frem et nytt og friskt perspektiv. Ved å ikke bare legge fokuset på det negative, men også det positive, har jeg integrert meg selv til å bli en balansert person som har evnen til å se meg selv og virkeligheten i et realistisk lys for å skape et balansert perspektiv. Nå som jeg også ikke lenger er preget av mine tidligere ekstreme emosjonelle reaksjoner på alt som skjedde rundt meg, har jeg også muligheten til å rette fokuset mot andre ting enn meg selv, mot verden rundt meg.

Jeg vil nå også få en enda større evne til å kunne sette meg inn i andres menneskers følelser, til å kunne tenke rasjonelt når situasjonen kaller for det og å leve et liv uten og stadig vekk bli slått ned av livets forutsigbarheter. Jeg er sluppet fri fra en selvsentrert holdning og har muligheten til å ta del i livet rundt meg uten å tenke "men jeg føler ikke for det", "er ikke klar for det" eller å falle ned i en dyp grop av mørke tanker som jeg bruker dager på å komme meg ut av. Det føles på mange måter som at jeg har blitt gjenforent med mitt tidligere selv, med mitt indre barn hvor jeg har intrigert de delene av meg selv som jeg følte at jeg hadde mistet på veien. Identiteten min har alltid vært viktig for meg, å søke etter meg selv for å finne meg selv. Nå ser jeg at min egen leting etter "hvem jeg er" har heller vært en mer destruktiv i den form at jeg har basert identiteten min på en endeløs skiftning av emosjonelle reaksjoner. Mitt sanne selv har vært her hele tiden og jeg har vært på leting etter å finne meg selv ved å blindt tro på at mine negative følelser var en mer autentisk representasjon av hvem jeg egentlig var, i mens det å være positiv og leve et lykkelig var å være overfladisk og derfor ikke samsvarte med den jeg egentlig var. Ved å stoppe å lete etter meg selv, har jeg nå også funnet meg selv samtidig som jeg endelig  kan nyte følelsen av å føle meg tilfreds og lykkelig i denne alltid skiftende reisen jeg tar del i på denne jorden.



  • 01.08.2016 kl.19:23
    Du setter veldig bra ord på ting! Kjempefint innlegg!
    01.08.2016 kl.23:20
    følger du meg så følger jeg deg :) uansett, ha en kjempe fin kveld <3
    Sim
    08.01.2017 kl.12:14
    Rett og slett nydelig! Jeg kjenner meg veldig godt igjen i alt du skriver her. Du er mer reflektert en de aller fleste menneskene rundt deg. Jeg er så dypt imponert over hvor raskt du har utviklet deg. Og det handler om å ville det man gjør. Hele verden er for dine føtter. Gled deg til fortsettelsen. :) Masse Lykke til!



    Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta
    Håkon Müller

    Mellom de syv fjell ligger byen som heter Bergen, der er jeg født og oppvokst. Jeg er en 19 år gammel gutt født 4. januar 1997. Mine største interesser er fotografering, redigering og skriving. Kom gjerne med tips og tilbakemeldinger hvis dere har noe på hjertet.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde
    hits