Sjalusi (Håkon Müller)
Hjem Enneagrammet Myers Briggs Om meg Add Kontakt

1

Sjalusi

Young couple holding glasses with champagne and woman looking for them, outdoors, focus on woman with red hair and man
 

Er det en følelse som er kan ta over kropp og sjel, så er det sjalusi. Det er laget kunst av mennesker som opplever det, vi ser det i film, vi ser det i litteratur, det er en av de mest omdiskuterte og universelle følelsene vi mennesker har inni oss.  Definisjonen av sjalusi blir beskrevet slik: ?Skinnsyke, sammensatt følelse knyttet til frykten for å tape et annet menneskes kjærlighet, sin egen posisjon eller sine rettigheter?. Kort oppsummert kan man si at sjalusi da handler om frykten for å miste noe som er verdifullt for en. Min egen opplevelse av sjalusi startet allerede i barneårene. Siden jeg var den førstefødte i min familie og var vandt til å få all kjærligheten og oppmerksomheten rettet mot meg, var sjalusi en følelse som var en sterkt gjeldende i livet mitt når jeg ikke var enebarn lenger. For meg var det ubegripelig at alt fokuset ikke skulle være på meg lenger. Jeg endte opp med å la sjalusien min gå utover søsteren min i form av sterk hat. Dette gikk heldigvis over med årene, men det var en stor del av min hverdag i mine yngre år, mye fordi man har en begrenset evne til å føle empati ovenfor andre på grunn av barns egosentriske perspektiv på verden, ?alt handler om meg!?. I senere år, mye på grunn av hvordan samfunnet ser på sjalusi som en negativ følelse og en evne til å se ting fra et større perspektiv, har sjalusien min blitt dempet og fortrengt når i ungdomsårene mine. For meg var  det underlig for at noen andre kunne føle sjalusi så intenst at de ikke klarte å kontrollere seg selv, at de mistet seg selv i sinne, frustrasjon og i verste fall, ødelagte forhold.

Selv med min første kjæreste, kjente jeg aldri på følelsen av å være sjalu på noe som helst måte. Om det var fordi jeg ikke egentlig var forelsket i denne personen, er det vanskelig å si. Jeg husker at han jeg var sammen med, ofte var redd for at jeg skulle velge noen andre ovenfor han, at jeg skulle erstatte ham. Jeg tenkte med meg selv at det ikke var noe å bekymre seg over, at det ville ikke vært verdens ende for meg hvis han hadde flørtet med noen andre eller dumpet meg, ?life goes on?. Til slutt endte det opp med at jeg gjorde det slutt med denne personen, fordi jeg ikke lenger følte det samme og på grunn av at vi bodde 40 mil fra hverandre. På flere måter trodde jeg at jeg hadde full kontroll over mine egne følelser, at jeg var som en robot som ikke lot noe påvirke meg emosjonelt. Der tok jeg rimelig feil. Etter flere år som singel, møtte jeg en ny en. Denne gangen var det som at noe klikket inni meg, jeg var ordentlig forelsket i annen person. Den forelskelsen jeg følte, var helt ulik noe jeg hadde opplevd før, det var avhengighetsskapende og gjorde at følelsene mine gikk fullstendig ut av kontroll. Jeg som før var stolt over at jeg ikke ble sjalu når jeg var i forhold, som så på meg selv som en avslappet person som ikke var bekymret over å miste noen eller noe, kjente nå på følelsen av alle følelsene dine er ute av kontroll. Denne gangen viste det seg at den kjærligheten jeg også følte for denne personen, også gjorde at jeg nå opplevde en av de negative følelsene av kjærlighet ? sjalusi.

Jeg prøvde jeg alt jeg kunne for å skjule sjalusien min ved å late som at jeg fortsatt var like laid-back som før og ?cool? som før. Problemet var at, desto mer jeg prøvde å fortrenge, skjule det og ?putte det i et skap?, som jeg pleide å si, jo mer boblet sjalusien under overflaten. På utsiden virket jeg rolig og balansert, men på innsiden var jeg plaget av bekymringer og usikkerhet. Spørsmål som: er jeg attraktiv nok? er jeg smart nok? er jeg verdifull nok? svirret alle rundt i hodet mitt. Jo lengre inn i forholdet jeg kom, desto verre ble frykten, frykten for å bli forlatt. For å dempe på denne frykten, prøvde jeg også hardere å gjøre meg mer attraktiv, gi mer, prøve å være en mer interessant person og sørge for å fornye intensiteten i forholdet. Til min store frykt, begynte jeg også å merke at personen som jeg var så redd for å miste, begynte å trekke seg tilbake. Det skapte en ond sirkel, hvor jeg prøvde hardere, noe som dyttet denne personen enda mer vekk, en såkalt push-pull dynamikk. Rett før forholdet endte, var jeg også i en slags fornekting ovenfor hvor forholdet var på vei, og jeg tenkte med meg selv at det bare var noe som var i veien akkurat da, som kunne fikses. For det er det som er problemet med meg, jeg tror jeg kan fikse alt og jeg hater å feile. Så når forholdet slutt endte, var det som at jeg ble hevet av fra min trone av perfeksjon ned et sort hull av verdiløshet og jeg innså at jeg hadde forbanna mye selv-refleksjon foran meg for å få en bedre selvfølelse.



  • Vestfroken
    23.08.2016 kl.02:59
    Så fin blogg du har :) spennende å lese :) :) mange interessant temaer.



    Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta
    Håkon Müller

    Mellom de syv fjell ligger byen som heter Bergen, der er jeg født og oppvokst. Jeg er en 19 år gammel gutt født 4. januar 1997. Mine største interesser er fotografering, redigering og skriving. Kom gjerne med tips og tilbakemeldinger hvis dere har noe på hjertet.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde
    hits