Skam (Håkon Müller)
Hjem Enneagrammet Myers Briggs Om meg Add Kontakt

0

Skam

Til å begynne med så må jeg bare si med en gang at dette ikke er et innlegg om tv-serien skam, men et innlegg hvor jeg skal snakke litt om en av de mest smertefulle følelsene et menneske kan føle - skam. Skam blir gjennom det store norske leksikon definert som: en sterk ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv, og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ. Skam er nær knyttet til selvfølelsen, og får en til å føle seg liten, med ønske om å skjule seg («synke i jorden»). Personlig synes jeg denne definisjonen er veldig vag fordi den beskriver mer hvordan en person reagerer på en ytre situasjon, men ikke hvorfor man føler skam i utgangspunktet. Følelsen skam i seg selv oppstår når man føler at man ikke lever opp til den idealiserte versjonen man har inni sitt eget hode. Siden skam er en følelse som er lært, og ikke en følelse vi er født med, kan man derfor påstå at skam skyldes den sosialiseringsprosessen vi går gjennom frem til vi blir voksen. Vi blir fortalt at noen ting vi gjør er akseptable, i mens annen atferd er feil og ukkorekt. Hva som blir akseptert og ikke akseptert varierer så klart med kulturen, familien man vokser opp i og andre miljøfaktorer. Siden vi vokser opp og blir fortalt at noen ting er akseptable og andre ikke, vokser vi opp til å bli individer som er desperate etter å passe inn samt. være "gode" personer for å få den kjærligheten vi ønsker.

Som en person som kom inn på jorden med en legning som ikke representerer majoriteten av samfunnets preferanser, kjenner jeg godt til følelsen av skam. Følelsen av skam var sterkest for meg i årene før jeg valgte å komme ut til omverdenen for å fortelle at jeg var tiltrukket av personer av det samme kjønn. Hvordan homofili blir sett ned på, brukt som skjellsord og alle de andre negative assosiasjonene som er knyttet opp mot legningen, gjorde dette at jeg følte en stor trang til å skjule min sannheten for verden i en lang stund. Jeg var livredd for at hvis jeg skulle velge å komme ut til omverdenen, ville alle som var glad i meg forlate meg, jeg ville bli utstøtt av samfunnet og ikke lenger være elsket. Heldigvis for meg var jeg så heldig at foreldrene mine var aksepterende ovenfor legningen min når jeg valgte å komme ut, noe som gjorde at mye av skamfølelsen jeg hadde ovenfor min egen legning forsvant. Men mobbingen rundt forsvant ikke, og jeg har vært offer for mye krenkende og hånende atferd. Det henger nok mye skamfølelse mye igjen fra denne tiden, og jeg har nok mye skyggearbeid jeg må gjennom for å bli kvitt den skammen som manifesterer seg ubevisst i livet mitt den dag i dag.  For å være helt hundre prosent ærlig, må jeg si at det er dager jeg faktisk ikke ønsker å gå ut i offentligheten i det hele tatt, fordi jeg orker ikke å se inn i øynene til fordomsfulle mennesker.

Ja, jeg sa det, folk er fortsatt fordomsfulle, selv i dag. Selv om en person kanskje på et bevisst nivå sier at de ikke har noe i mot homofili, betyr ikke dette at det er slik de føler på innsiden. Man kan alltid finne sannhet ved å se inn i øynene til andre mennesker. De hadde kanskje foreldre som sa at homofili var galt, men de ble fortalt av samfunnet at det er galt å være i mot homofili, og lever derfor med kognitiv dissonans i forhold til homofili. Som en person som ønsker å leve så autentisk som mulig, må jeg innrømme at jeg selv bærer på fordommer som jeg ikke før i senere tid har blitt bevisst over. Men nok om meg. Det jeg skal frem til er hvor viktig det er å se på hvordan du har blitt opplært til at noen ting var galt og noen ting var riktige, og stille spørsmål ved dem. For eksempel er det å si til andre at man er en kristen person kun fordi foreldrene sine er det, totalt bullshit hvis man ikke først har stilt spørsmål om man faktisk mener kristendommen presenterer din sanne oppfatning av verden. Det som er rett for en person, kan være en helt annen realitet for en annen person. Rett og galt er i og seg selv subjektivt. Det er ikke slik at det står skrevet på skyene at noe er rett eller galt, noe som gjør at sannhet i seg selv er ren filosofi. Hva om vi mennesker kunne levd med den filosofien at sannhet er relativt, at det å gjøre feil, fucke opp, ha masse kviser, være homofil, være transeksuell, være feit, dårlig i matte etc. ikke i selv er bra eller dårlig?






  • Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta
    Håkon Müller

    Mellom de syv fjell ligger byen som heter Bergen, der er jeg født og oppvokst. Jeg er en 19 år gammel gutt født 4. januar 1997. Mine største interesser er fotografering, redigering og skriving. Kom gjerne med tips og tilbakemeldinger hvis dere har noe på hjertet.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde
    hits