Høysensitivitet (Håkon Müller)
Hjem Enneagrammet Myers Briggs Om meg Add Kontakt

2

Høysensitivitet


 

Dette er et innlegg jeg har ønsket å skrive lenge, mye fordi det er mange som ikke er klar over at dette er noe som i det hele tatt eksisterer, tillegg til at jeg selv er det. Derfor ønsker jeg å dele hvordan jeg fant ut at jeg var høysensitiv, hvordan det har vært for meg og hvordan jeg har lært meg å leve med det. Det er sagt at rundt 1 million av Norges befolkning er også antatt å være det, noe som tilsvarer rundt 20%. Når man er høysensitiv, er man sensitiv, følsom, var og mer mottakelig for inntrykk og stemninger. Med andre ord vil man kjenne sanseinntrykk sterkere enn en person som ikke er høysensitiv, og man har derfor en lavere terskel for å bli overstimulert. Mange mener at høysensitivitet oppstår på grunn av en svært aktiv amygdala, som er den delen av hjernen som regulerer følelser. Det er både positive og negative sider med å kjenne ting så sterkt, men hvis man lærer seg å leve med det, er dette absolutt et personlighetstrekk man kan ha et stort utbytte av. For meg ble ikke dette en styrke før jeg oppdaget hvor stor tilgang jeg faktisk har til mitt indre følelsesliv, hvor mye tid jeg faktisk har brukt på å forstå mine egne følelser og reaksjoner. Det har også gikk meg evnen evnen til å forstå universelle likheter mellom menneskers følelser, som jeg nå kan uttrykke i tekst. Jeg har et håp og et ønske om at det å dele denne informasjonen rundt i verden, vil det være med å skape økt aksept og forståelse, både hos oss selv og våre medmennesker.

Selv har jeg vel alltid visst at jeg har følt ting over gjennomsnittet. Opp gjennom livet har jeg vært som en svamp, hvor jeg har sugd til meg alle andres følelser rundt meg. Hvis andre var glad, var jeg glad, hvis andre var trist, var jeg trist. Det samme går for sterke lukter, sterkt lys og høye lyder, som jeg regulerer fanatisk slik at det skal føle meg komfortabel. Emosjonelle filmer, vakker musikk og kunst setter også et sterkt preg på meg. Mye skal til for at jeg kommer meg gjennom en trist film uten å gråte fordi jeg identifiserer meg så sterkt med karakterenes situasjon og følelser, det for meg er nesten umulig å ikke la det påvirke meg emosjonelt. Med tanke på at jeg var såpass ung og ikke hadde ord for å karakterisere mitt indre følelsesliv og situasjon, har det vært vanskelig for andre å forstå hvor kompleks jeg egentlig følte meg. I flere perioder trodde jeg at jeg måtte lide av en eller annen form for sykdom eller personlighetsforstyrrelse, fordi jeg følte at noe inni meg var ødelagt eller feil. Det var ikke før en venninne av meg, som også er høysensitiv, fortalte meg om hennes opplevelse med å være det og at jeg også kanskje var det. Da slo meg hva som faktisk hadde foregått alle disse årene. Alle gangene jeg har vært på grensen til angstanfall når jeg har vært på kjøpesentre fordi jeg blir overstimulert av alle sanseinntrykkene og følelsene til andre, hvorfor jeg trenger mye tid for meg selv for å stresse ned for å finne balansen igjen og hvorfor jeg sa opp treningssenteret jeg gikk på fordi jeg synes det er ubehagelig å trene med andre mennesker. Det som et lys gikk opp, og det har hjulpet meg å finne selv-aksept og å innse at det ikke var noe galt med meg fra starten av.

Heldigvis har jeg funnet metoder og teknikker for å leve med det og for å bruke de styrkene det medbringer. De viktigste teknikkene jeg har lært for å håndtere høysensiviteten, har vært å blant annet endre kostholdet ved å kutte ned på koffein, kutte ut all form for nikotin og kutte ned på sukkerinntaket. Meditasjon, yoga og pusteteknikker er andre metoder jeg har brukt for å roe ned stressnivået, i tillegg til at jeg prøver å trene så mye jeg kan for å komme i kontakt med min egen kropp og føle meg vel. Skriving og musikk har vært ekstremt essensielt for mitt indre behov for kreativ utfoldelse og for å slippe ut de følelsene jeg har tatt opp av folk rundt meg. Det er også ekstremt viktig for meg passe på å skille mellom hva som er mine følelser og hva som er andres følelser, slik at jeg ikke ender opp med å fikse noe med meg selv som ikke er mitt problem i utgangspunktet. Men noe av det viktigste jeg har foretatt meg, var å begynne å stole på min egen intuisjon fullt ut og å begynne å leve utfra mitt eget følelsesmessige kompass. Før skjønte jeg ikke hvorfor jeg fikk dårlige energi av å være rundt visse personer, men jeg har nå lært meg at det er fordi jeg fanger opp all slags energi, både positiv og negativ. Jeg må være veldig bevisst på å tilbringe tiden min med folk som ønsker mitt eget beste og ikke rundt energivampyrer som kun bruker meg til sin egen fordel. Det er viktig å passe på å også fylle opp sin egen kopp, slik at jeg kan bli den beste versjonen av seg selv. Som de sier på flyet - man må alltid ta på sin egen oksygenmaske først, slik at man kan også kan hjelpe andre.



  • 13.10.2016 kl.18:49
    Kjenner meg veldig igjen i det skriver, da jeg selv er høysensitiv!
    14.10.2016 kl.08:59
    Så fint at du skriver. Det trengs mange stemmer for at verden skal se det som normalt.



    Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta
    Håkon Müller

    Mellom de syv fjell ligger byen som heter Bergen, der er jeg født og oppvokst. Jeg er en 19 år gammel gutt født 4. januar 1997. Mine største interesser er fotografering, redigering og skriving. Kom gjerne med tips og tilbakemeldinger hvis dere har noe på hjertet.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde
    hits