Håkon Müller - En blogg med fokus på selvhjelp, personlig utvikling og psykologiske teorier
Hjem Enneagrammet Myers Briggs Om meg Add Kontakt

0


 

Søndager er for meg den desidert verste dagen i hele uken. Ikke bare fordi jeg må komme meg over den drepende trøttheten gårsdagens festligheter har bydd på, men fordi det er en dag jeg blir kastet inn i en spiral av endeløse spørsmål som surrer oppe i hodet mitt. Hva er meningen med livet? Tanken på å hoppe på enda en uke i samfunnets kappløp, hvor det eneste vi allerede da ser frem til neste helg, er deprimerende. Hvor er vi på vei egentlig? Lever vi i kontakt med våres egne ønsker, eller spiller vi bare som i en funksjon i den store samfunnsmaskinen? Når stopper vi egentlig for å lukte på blomstene? Når jeg ser utover alle som passerer gaten, ser jeg hvor like vi faktisk er på et fundamentalt nivå. Når jeg ser inn i øynene til folk jeg går forbi, ser jeg desperasjon, apati og frykt. Av og til virker det nesten bedre og unngå å se inn i andres øyner, slik at jeg slipper å bli møtt av den emosjonelle dødheten som stikker meg som en kniv i hjertet. Kanskje det beste hadde vært og bare latt meg selv plugge av selv, å fortrenge følelsene mine i et håp om å slippe å være på den mottagende ende av andres smerte. Men verdi har det at jeg prøver å finne sannhet og dele mine perspektiv, hvis ikke folk er villig til å våkne opp? Kanskje jeg er pretensiøs og narsissistisk siden jeg tror at jeg i det hele tatt har noe spesielt å tilby denne verden, men jeg tror likevel at jeg har noe unikt å dele.

Som den idealisten jeg er, har jeg mange visjoner om hvordan jeg ønsker at samfunnet skal være. Mitt ønske er å realisere mine egne idealistiske visjoner om en verden hvor de negative og positive aspektene av tilværelsene blir integrert i en helhet. En verden vi lever i harmoni, får muligheten til å utvikle oss til å bli den beste versjonen av oss selv, et samfunn hvor vi alle skinner på våres egen måte. Men hva skulle vi egentlig gjort uten motgang i livet? Hvem ville jeg vært hvis jeg ikke hadde måtte møtt på vanskelige tider, hadde jeg vært det individet jeg er i dag? Er ikke det litt positivt, den kontrasten den negativiteten det gir oss, hvor den kaster oss som en katapult i retningen av våres egen lykke? Så hvis jeg har følt mest på følelsen av verdiløshet, vil det gjøre at jeg resten av livet vil prøve å oppnå en følelse av å føle meg verdifull - og kanskje andre til og med mennesker? Er dette kanskje det som også er årsaken til at jeg er en idealist i utganspunktet? Kanskje er det bare menneskets ego som prøver å finne måter å betrygge ens egen eksistens ved å legge ekstra verdi på de få årene vi har på jorden. For vi har jo faktisk bare, hvis vi er heldig, rundt åtti-nitti år på denne jorden. Tanken på å bruke opp de årene jeg har på jorden på å leve et middelmådig liv uten å utforske ethvert hjørne av min egen nysgjerrighet, ta sjanser, bygge på talentene mine og realisere drømmene mine er enda større frykt enn døden selv.

Selv har jeg aldri skjønt når folk sier til meg at de mener at det er kun en riktig vei å gå. For meg ser jeg potensialene mine som et kaleidoskop av mulige veier å gå. Det er tusenvis av veier jeg kan ende opp, ikke bare én. Hvis jeg hadde sagt at jeg ikke kjente på angsten av min egen usikkerhet, av mine egne indre stemmer som hver og en virker like fristende, ville jeg løyet. Ikke nok med at man skal ha indre stemmer som skriker etter din oppmerksomhet, så skal man sortere ut andre menneskers ulike perspektiv om hva som er best for deg. Av og til frister det nesten å pakke sakene mine, ta med det jeg har av penger, forlate det livet jeg lever, utforske verden og starte alt på nytt igjen. Flere ganger dagdrømmer jeg om å bare la universet ta meg i mot med åpne armer og ikke lenger være bundet ned av samfunnets forventninger. Måten vi stadig vekk må bruke tid på ting som ikke bygger på våre styrker, men svakheter, gjør vi er stresset, deprimerte og utmattede. Det er bare et spørsmål om tid før majoriteten av folket blir så utbrente at hele samfunnet kollapser på seg selv. Vi blir fortalt at vi er late, ukonsentrerte og egoistiske. Sannheten er jo bare at andelen utbrente er større enn noen gang, fordi vi prøver å presse oss inn i et puslespill hvor vi ikke er den riktige brikken. Vi vet ikke hva vil vil.

Når vi var barn, fikk vi lov til å fargelegge utenfor linjene. Nå blir vi forventet at vi skal fargelegge innenfor - siden det er det logiske. Vi tror at vihar muligheten til å velge fritt, men sannheten er at vi egentlig ikke er fri i det hele tatt. Selvstendig tenking er noe som kun har blitt et utsagn, men som i realiteten sjeldent blir praktisert. Følelser, som har som funksjon å fortelle oss hva som er rett og galt, moralsk og umoralsk, hva vi liker/ikke liker, har har blitt den største fienden til mennesket. Vi nummer de vekk med ulike usunne forsvarsmekanismer som fungerer som olje for den maskinen vi har blitt. Mange ikke vet hva vi egentlig vil lenger, siden vi har fortalt at vi ikke må svømme mot stimen, er vi ekstremt mottakelige for påvirkning. Så da er det bare spørsmål om det som virker mest autoritært, det som har størst inntrykk og som virker mest solid, som vil vinne. Siden påvirkning i stor grad er underbevisst, tror vi at vi velger fritt. Men sannheten er jo bare det at vi er styrt av medier, skolen, religion, politikk, organisasjoner etc. Det er jo ikke noe i veien å søke trygghet i noe, men når man slutter å stille spørsmål ved å være kritiske ovenfor det som blir presentert foran oss, lever vi et liv i ignoranse. Den sanne friheten kommer når vi lar oss selv slutte å være styrt som marionetter av statsmaktens enorme påvirkningskraft, tar tilbake våres egen identitet og plugger oss av igjen så vi kan plugge oss på det virkelige liv.

  • 2

     

    Hva er jungian typologi?

    Psykologen Carl Jung mente også at vi mennesker hadde to mentale funksjoner som vi bruker for å evaluere informasjon eller ta avgjørelser. Disse to måtene å bedømme informasjon kaller man tenkning eller følelse. Ved bruken av disse forskjellige funksjonene, mente Jung at vi er predisponert for hvilken av funksjonene vi velger å bruke mest av energien vår på. Dette gjør man med at man for eksempel velger å bruke en av persepsjonfunksjonene sansing eller Intuisjon foran våres bedømmelsefunksjoner følelse og tenkning, eller vi velger å bruke våre bedømmelsefunksjoner følelse eller tenkning over våre persepsjonsfunksjoner. Jung observerte så at bruken av "ekstraversjon" og introversjon" alltid var i korrelasjon med enten persepsjonsfunksjonene Intuisjon og Sansing eller bedømmelsesfunksjonen følelse eller tenkning. De fire funksjonene sansing, intuisjon, tenkning og følelseble kombinert sammen og laget de 8 funksjonene. Dette er de åtte mentale funksjonene som vi bruker for å tilpasse oss verden.

    Jung var den første psykoanalytikeren som ønsket en treningsform for psykoanalytikere og en veiledning gjennom hele karrieren. Videre derifra utarbeidet han en form for typelære hvor han delte mennesker inn i to forskjellige typer: ekstroverte og introverte. Her beskrev han også om menneskets fire faser som han delte inn i de fire funksjonene: tanke eller følelse, intuisjon eller sansing. Jung mente at alle mennesker hadde en funksjon de fungerte på best, noe som igjen fører til at de andre funksjonene blir underbevisst eller mindre dominerende i en persons personlighet. Ekstraversjon - energien våres beveger seg mot andre mennesker, steder og ting: verden utenfor oss selv Introversjon - energien våres beveger seg mot våres indre verden, våre tanker og ideer: verden inni oss. Utover dette mente han at det ikke var nok med å kun kategorisere mennesker utifra ekstraversjon eller introversjon, og han identifiserte derfor to nye former for å ta inn informasjon (persipere) på. De to måtene mennesker persiperte på kalte han Sansing eller Intuisjon Sansing persepsjon - prosessen å ta inn konkrete data gjennom våre 5 sanser Intuitiv persepsjon - prosessen vi bruker for å for å lage forbindelser og indre meninger.

     

    De 8 kognitive funksjonene

    https://possibilitywarrior.files.wordpress.com/2015/08/8fnctbl1.jpg

     

    Utadvendt sansing (Se): Utadvendt Sansing er funksjonen som handler om å være observant på hva som er i den ytre verden i en rik detalj. Det er funksjonen som står for å legge merke til relevante fakta og hendelser i et hav av data og erfaringer. Utadvendt sensasjon opererer når vi fritt uttrykker fysiske impulser og instinkter og en nytelse av spenningen i det nåværnde øyeblikket. Innadvendt sensasjon: Innadvendt sensasjon innebærer ofte en samling av data og informasjon, for å så bruke det som en kontrast til en senere situasjon. Et eksempel på innadvendt sensasjon er når vi ser noen som minner oss på noen andre.

    Utadvendt intuisjon (Ne): Utadvendt intuisjon handler om å legge merke til skjulte meninger og deretter tolke dem, ofte med en stor mengde av mulige tolkninger som kommer fra kun en idé eller tolkningen av hva noen andres oppførsel egentlig kommer av. Prosessen oppererer når man brainstormer, kommer opp med muligheter og bruker fantasien fritt for å komme opp med idéer.

    Innadvendt intuisjon (Ni): Innadvent intuisjon handler om en forståelse av det paradoksale og mostridende, som tar forståelsen til et helt nytt nivå. Ved hjelp av denne prosessen, kan vi ha øyeblikk når helt nye, uante erkjennelser kommer til oss, som en slags "Aha!" opplevelse.

    Utadvendt følelse (Fe): Utadvent følelse handler om et ønske om relasjon til andre personer og blir ofte uttrykt gjennom varme og medfølelse for andre mennesker. Ved bruken av denne prosessen, responderer vi i henhold til uttrykt og til og med undertrykte ønsker og behov til andre mennesker.

    Innadvendt føling (Fi): Innadvendt føling handler om følelser som er rettet innover. Som en kognetiv prosess fungerer den ofte som et filter for informasjon som samsvarer med det som er verdsatt, ønsket, eller som er verdt å tro på. Utadvendt tenkning (Te): Utadvendt tenkning handler om beredskapsplanlegging, planlegging og organisering av den ytre verden. Prosessen brukes når man skal organisere og administrere personer og ting for å fungere effektivt og produktivt.

    Innadvendt tenkning (Ti): Innadvendt tenkning handler om å finne akkurat det rette ordet for å tydelig uttrykke en idé konsist, direkte, og rett på sak. Man bruker prosessen når man tar ting og ideer fra hverandre for å finne ut hvordan de fungerer.

    På Jungiansk måte definerer vi typen vår utfra hvordan ved vår dominante funksjon, som er vår foretrukne mentale funksjon. For eksempel hvis vi foretrekker å bruke Utadvendt Sansing mer enn de andre syv mentale sansene våre, er Utatvendt Sansing våres vår dominerende funksjon og vi er da en Utadvendt Sansende Type. En Utadvendt Sansende Type foretrekker å leve livet i nuet, i stedet for å tenke på fortiden og fremtiden. De er følger som oftest godt med på hva som skjer her og nå, og de lurer ofte på hvorfor andre folk virker fjerne. Jung mente også at vi kan oppleve at energinivået våres minsker eller vi opplever utmattelse hvis vi bruker for mye av de mindre dominerende sansene våre for lenge. Jung gikk til og med så langt at han mente at det kunne være psykologisk skadelig for våres velvære hvis omgivelsene våres ikke støtter oss i bruken av våres dominerende funksjon.

    Myers Briggs

    Jungs teori om psykologiske typer inspirerte teorien til to amerikanske kvinner, Isabel Briggs Myers og hennes mor Katherine Cook Briggs. De ønsket å gjøre ideen om psykologiske typer til en lettere måte å bruke i det hverdagen. Dermed utviklet de Myers Briggs Typeindikatoren. Myers-Briggs type indikator er en type indikator som er et verktøy for å analysere hvilke funksjoner et menneske foretrekker å bruke. Den baserer seg på Carl Jung sin typologiske teori om at vi har 8 funksjoner vi bruker i ulik rekkefølge, men her har de brukt de 8 funksjonene til å skape 16 ulike personlighetstyper som alle inneholder fire bokstaver hver. Den største merkbare forskjellen fra Myers og Briggs ideer og Jungs idéer om de åtte kognitive funksjonene er konseptet deres om en fjerde bokstav kalt Dømming (J) eller Persepsjon (P). Sammen ble alle disse bokstavene til en type med fire bokstaver og som skapte 16 ulike personlighetstyper. Hvordan man finner ut av hvilken type man er gjør man på følgende måte:

    De 16 typene

    Måten Myers Briggs utformet de 16 personlighetstypene du ser under og gjorde det lettere for majoriteten å finne ut hvilken type de er, var at de valgte å bruke 4 bokstavkoder som hver står for preferanser.  Ved å velge en av de to prefereansene som blir presentert under, vil til slutt gi deg din type. Selv er jeg typen INFJ, noe som setter spikeren godt på hodet på hvordan jeg fungerer kognitivt. Siden jeg er INFJ, vil det si at jeg aktivt bruker 4 av de kogntive funksjonene i rekkefølge: innavdent intuisjon (primær), utadvendt følelse (sekundær), innadvendt tenking (tertiær) og til slutt utadvendt sensasjon (svak).

    1. http://66.media.tumblr.com/tumblr_m40ocqiyTe1qfb4xpo1_400.pngMentalt. Dette aspektet viser hvordan vi samhandler med andre mennesker: Introverte (I) mennesker foretrekker individuelle aktiviteter, tenker før de snakker, blir slitne av sosial interaksjon. Ekstroverte (E) mennesker foretrekker gruppeaktiviteter, tenker mens de snakker, får energi av sosial interaksjon.
    2. Energi. Det andre aspektet peker på hvordan vi opplever verden og bearbeider informasjon: Intuitive (N) mennesker er fantasifulle, stoler på sin intuisjon, er omgitt av ideer, fokuserer på hva som kan skje. Sansende/realistiske (S) mennesker er mer jordnære, stoler på sansene sine, er omgitt av praktiske ting, og fokuserer på det som har skjedd.
    3. Natur. Dette aspektet peker på hvordan vi tar avgjørelser og takler følelser: Mennesker som foretrekker Tenkning (T) er fornuftige, følger hodet sitt, fokuserer på objektivitet og rasjonalitet. Mennesker som foretrekker Følelse (F) er følsomme, følger hjertet sitt, fokuserer på harmoni og samarbeid.
    4. Taktikk. Dette aspektet reflekterer vår tilnærming til arbeid, planlegging og beslutningstaking: Mennesker som foretrekker Bedømmelse (J) er selvsikre, foretrekker klare regler og retningslinjer, ser på deadlines som hellig, ønsker å få ting gjort. Mennesker som foretrekker Persepsjon/oppfattelse (P) er flinke til å improvisere, foretrekker å holde mulighetene åpne, er avslappet i forhold til arbeid, søker frihet. Disse fire preferansene utgjør da den typen du er.

    Man kan også ta testen på 16personalities, hvor du blir spurt en rekke spørsmål ved å klikke her. Selv foretrekker jeg å bruke de 8 kognitive funksjonene, men det er ofte lettere i starten å identifisere typen sin ved å bruke preferanser som et utgangspunkt.

    ISTJ ESTJ
    ISFJ ESFJ
    ISTP ESTP
    ESFP ISFP
    ENTJ INTJ
    ENTP INTP
    ENFJ INFJ
    ENFP INFP

     

  • Håkon Müller

    Mellom de syv fjell ligger byen som heter Bergen, der er jeg født og oppvokst. Jeg er en 19 år gammel gutt født 4. januar 1997. Mine største interesser er fotografering, redigering og skriving. Kom gjerne med tips og tilbakemeldinger hvis dere har noe på hjertet.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde